Bokmålsordboka
urenslighet, ureinslighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ureinslighet | ureinsligheten | ureinsligheter | ureinslighetene |
| en urenslighet | urensligheten | urensligheter | urenslighetene | |
| hunkjønn | ei/en ureinslighet | ureinsligheta | ureinsligheter | ureinslighetene |
| ei/en urenslighet | urensligheta | urensligheter | urenslighetene | |
Betydning og bruk
det å være urenslig